Hvorfor magi?
Det er et spørsmål jeg har stilt meg mange ganger: Hvorfor magi? Hvorfor bruke så mye tid, energi og tankevirksomhet på å perfeksjonere noe som – i bunn og grunn – handler om å lure folk?
Men magi handler ikke om bedrag. Ikke for meg.
Jeg begynte ikke med tryllekunst fordi jeg ønsket å imponere. Jeg begynte fordi jeg ville forstå undringen. Og etter hvert – fordi jeg ville bevare noe jeg var redd for å miste.
Som barn opplevde jeg magi som noe dypt gåtefullt. Den åpnet dører inn til en annen måte å se verden på. En måte der forbauselsen fikk plass, hvor det å ikke vite ble sett på som en mulighet snarere enn noe farlig.
Vi lever i en tid som belønner kontroll, effektivitet og oversikt. Men kontrollen kan også bli et fengsel. I jakten på forklaringer, mister vi lett forbindelsen til det uforklarlige. Og dermed til det levende.
Jeg har bodd i mange land og snakker seks språk. Jeg har sett hvordan ulike kulturer nærmer seg det gåtefulle – det som ikke passer inn i vanlige forklaringsmodeller. Noen søker svar i naturen, andre i religiøse fortellinger. Andre igjen finner mening i familien, kjærligheten til sine nærmeste, eller i arbeid og den endeløse streben etter mer. Felles for dem alle er en intuitiv følelsen av at det er ting som kan erfares, men ikke bli forstått.
Det er der magien kommer inn. Ikke for å erstatte noe, men for å minne oss på noe vi kanskje har glemt: forbauselsen. Forundringen over at det finnes noe fremfor ingenting. At hverdagslige objekter – en mynt, en kortstokk, en tanke – kan åpne en dør inn til noe større og dypere.
Tryllekunst for meg er ikke en flukt fra virkeligheten. Det er en invitasjon til å se virkeligheten med nye øyne. Den minner oss om at det vi tar for gitt, kanskje ikke er en selvfølge. At vi ikke er alene i det uforståelige – og at nettopp det kan gi trøst.
Så hvorfor magi? Fordi vi trenger undringen. Og vi trenger å føle på undringen sammen.
Hvis du noen gang har opplevd at hverdagen føltes litt trang, kanskje litt grått og forutsigbart – så inviterer jeg deg til å bli med inn i det åpne. Der hvor vi ikke vet. Der hvor noe annet er mulig.
P.
